Hovedsiden

Om 1982

Første del av åttitallet var som de fleste enda husker turbulente tider i vår kommune, med senterkrig, med kiv og strid om det meste. Det ble dog også en begynnende satsingstid for Rødøy som kulturkommune så lenge det varte.

Før det skrives mer om resultatet av museums utvalgets arbeide, og det som skjedde etter det, kan det være greit å ha sett nærmere på oppstart av Fotoarkiv for Rødøy (FFR) og Rødøy historielag, begge positivt avgjørende for det å kunne makte det økonomiske løft en museums etablering ville bli.

Fotoarkivet kom først. Kommunen hadde oppretta halv stilling som kultursekretær og ansatt lærer Tom Bakken i den. Skribenten ble valgt inn i bygdeboknemnda åra 1980-83, og da som formann frem til han etter eget ønske frasa seg gjenvalg pga. den vanskelig kommunale situasjon. Det skjedde imidlertid i perioden et positivt samarbeide - som medførte at det gamle kommunale brevarkivet (ca.1820-1930) ble tatt fra Bårstuloftet på Rødøya i søppelsekker og brakt hjem til skribenten. I løpet av en 2 års periode havna det rimelig velsortert i 90 arkivesker. I 1981 ble skribenten som formann i bygdeboknemnda og representant for Rødøy kulturstyre - sendt til Mo på fotoarkiv etablererkurs. Fotoarkivet for Rødøy (FFR) ble straks etablert som resultat av det - og hadde sin spede begynnelse i trygdekontorets lokaler på Vågaholmen.

Da Tom Bakken reiste fra kommunen og Helge Nome ble ansatt i hans stilling fra høsten 1982, så han straks fotoarkivets potensial. Arkivet ble straks flytta til Jektvika hvor han bodde og kulturkontoret var under hans administrasjon. Det ble innkjøpt avfotograferingsutstyr, det som senere er døpt "Løvelabben", og Solfrid Lorentzen kom med i arbeidet. Helge reiste og Morten Samsonsen ble kultursekretær sommeren 1987, fremdeles i halv stilling. Da han også reiste fra kommunen ble Solfrid ansatt som kultursekretær og har fra den tid brakt fotoarkivet frem til den suksess det med åra er blitt. Et svært vellykka kulturprosjekt, som år vist har gleda rødøyfjerdingene med kalenderbilder, og som også har gitt mye penger i kassa for historielaget. Bildene derfra har også illustrert 4 bøker og vært brukt i utstillingssammenheng.

og Rødøy historielag

RØDØY HISTORIELAGs tilblivelse skjedde i 1982. Det var på forhånd snakka en del om mulighetene for å starte opp med historielag også i Rødøy. Kolbjørn Lorentzen hadde arbeida i tilsvarende lag mens han bodde i Lofoten.

Helge Nome, Kolbjørn og Torstein Simonsen hadde nylig flytta til Rødøy og arbeida alle ved Jektvik skole. Den driftige Helge var ansatt som kultursekretær. Skribenten var formann i bygdeboknemnda og hadde året før som nevnt vært med på å starte fotoarkiv for Rødøy. Alt lå til rette for start av slikt lag.

Rødøy historielags stiftelsesmøte ble holdt 3.10. 1982 der 9 personer møtte frem ved Tjongsfjord Gjestegård. Det ble valgt et interimsstyre - frem til første årsmøte som ble holdt 20.1.83.
Styret som ble valgt var: Kolbjørn Lorentzen, formann. Johan Martin Mathisen, kasserer. Helge Nome, sekretær. Anna Ellefsen og Torstein Simonsen som styremedlemmer.

Historielaget arbeida med dette prosjekt fra start i 1982, sammen med museumsutvalget, og senere som en forlengelse av dette utvalg. Prosjektet vil nok stå som det største i lagets historie.

Fra restaureringa starta i 1988 er det den etablerte stiftelse og dens styre som har hatt DET FULLE ANSVAR for det videre arbeide med restaureringa.

Når det fortelles eller skrives at det er HISTORIELAGET som har stått for restaureringa er det helt feil. Min påstand er at det ikke hadde vært museum idag hvis ikke det hadde blitt danne en ansvarlig stiftelse ved start.

1984 - 1986 kulturetaten

11.4.84 sendte kultursekretær Nome ut en årsmelding for historielaget. Han omtaler da også eventuelt museum i kommunen, og skriver: "Pga. innskrenkninger i de offentlige støtterordninger til museer, er det ikke realistisk å starte museum i Rødøy i kommunal regi. Dersom de har ideer om muselumsmuligheter i Rødøy, så er vi interessert i kontakt med deg".

(mangler noe kilder her for å skive om åra mellom 1984 og 1986. Fortsetter derfor videre fra 1986 da kulturstyret tok tak i dette.)

KULTURSTYRET behandla museumssaka 4.6.86 under sak 5/86. Saken forelå til behandling uten innstilling fra kultursekretær. Et forslag fremma av kulturstyremedlem Kato Kvarv ble enstemmig vedtatt:
"Kulturstyret viser til uttalelse fra Rana museum, museumsutvalgets innstilling og tidligere kulturstyrebehandling. En anbefaler kommunestyret å legge forholdene til rette for et kystmuseum/kulturhistorisk museum i Rødøy kommune ved å gå inn i forhandlinger med eieren av Falchbryggene med tanke på overtakelse. Kulturstyret vil spesielt gjøre oppmerksom på at den framtidige styringsform for et museum bør være slik at interesserte grupper dras aktivt inn. En stiftelse er da nærliggende"

Rødøy formannskaps behandling

FORMANNSKAPSMØTE 16.10.86. Sak 263/86.
Eventuelt kjøp av Falchbryggene i Tjongsfjorden. Jfr. brev med tilbud om salg av eiendommen fra Arvid Aag av 3.10.86. Det forlanges kr 50.000, samt at Arvid Aag får utskilt en nausttomt fra kommunens arealer nedenfor kirkegården.

Enstemmig innstilling fra formannskapet:
A: Formannskapet finner herr Aags tilbud meget godt, men på grunn av kommunens vanskelige økonomi kan ikke formannskapet tilrå å gå inn på tilbudet.

Formannskapet vil derfor henstille til Rødøy historielag å gå til ervervelse av bryggene i egen regi eller stille seg i spissen for å få dannet en stiftelse som kan ta over anlegget.

KOMMUNEN VIL GI ÅRLIG TILSKUDD TIL DRIFTEN.
B:Kommunen stiller seg velvillig til herr Aags ønske om nausttomt, såfremt disponibel areal er tilstede.