Dette er bare et fotokopi av det 1.ste Norske frimerke. Det finnes et eksemplar fra Rødøy av nr 1 og det er dette.

Postgård - Rødøy (Nordland)

VEDØEN I RØDØE postgård omtales i et brev av 18.10.1777 og tenkes opprettet i Nordland. I 1777 hadde myndighetene tatt ut ca 90 postgårder mellom Trondhjem og Alteidet. RØDØY nevnes som ett av disse, og prestene skulle være poståpnere.

Opprettelsen som offentlig poståpneri kan imidlertid ikke bekreftes.

I fortegnelse av 1808 over poststeder som skulle tildeles nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde; Frederik VII overtok), er RØDØE tatt med. Plasseringen tyder på at dette er tidligere VEDØEN I RØDØE.

Fra portotabellen 1847 er navnet endret til RØDØ. Poståpneriet lå da i Rødø prestegjeld, Helgeland fogderi. 

© Johan Martin Mathisen (fra min samling),

Poståpneriet var først lagt under Trondhjem postkontor, i 1805 under Nordland postkontor og under Namsos postkontor i 1866 da dette overtok administrasjonen fra Nordland postkontor, som da ble lagt ned.

Fra 1.7.1886 ble RØDØ poståpneri lagt under Bodø postkontor. Sirk. 14, 25.6.1886.

Navnet ble fra 15.2.1908 endret til RØDØY. Sirk. 6, 13.2.1908.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor C, Sirk. 35, 10.12.1976.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk RØDØY nytt postnr 8193.

Poståpneriet nyttet først 3-rings kassasjonsstempel nr 246 (ca 1855/56) og fikk tilsendt datostempel den 22.1.1859 av 1-rings type med stenskrift bokstaver. 

NK nr 4. © Johan Martin Mathisen (fra min samling).

(8180 / 8193)

Poståpnere/styrere:

Som nevnt var prestene de første som ordnet med posten.Presten Leganger omtales å være poståpner ca 1800.

Senere sogneprest Hansen.
Timesedler fra 1834/35 er attestert med ulike navn, bl.a. Gillesgaard og Abos (?).

Deretter:

John Eriksen 1.1.1856.

Johan Jacob Jensen 1.1.1865.

 

© RLA. Johan Martin Mathisen (fra min samling).

Handelsm. Jens Marselius Lossius kst. 12.3.1885, fast 1.4.1885 (f. 1847). 

Rikard Andersen 1.10.1921 (f. 1882). 

Jorun Amalie Jensen (Kjernlie) under ledighet fra 17.12.1952, fast 1.4.1953 (f. 1924). 

Poståpner Håkon Martin Kjernlie midlertidig fra 29.5.1959, fast 1.7.1960 (f. 1922). 

Håkon Andreassen kst. 1.10.1967 (f. 1917). 

Kai Werner Thommesen 1.9.1987. 

Poststyrer (vikar) Odd Arild Pedersen fra 1.11.1995. 

© RLA. Johan Martin Mathisen (fra min samling).

De først kjente årlige poståpnerlønninger:

I embeds medfør hadde prestene oftest ingen lønn for arbeidet med posten. Ellers forekom at tjenestemannen hadde såkalte "fribrev" innen eget område, eller han fikk inntekten av diverse avgifter.

For øvrig kjente årslønninger:
1865 1874 1885 1896 1908 1912 1913 1914 1917
Spd. 20 28

Kr (80) (112) 250 350 450 500 550 600 750

Fra 1.7.1917 ble det gitt midlt. dyrtidstillegg med 50% av lønnen. Dette fikk imidlertid ikke Lossius (1885 -- 1952) da han var uvillig til å la seg innlemme i Statens pensjonskasse.

Kilde for forannevnte: Postmuseum sine internettsider.