Skjellgraving på helgelandskysten

Torbjørn Nilssen

SKJELLGRAVING PÅ HELGELANDSKYSTEN .
For 50 - 60 år siden var det vanlig med skjellgraving hver høst . Det var O-skjellet man var ute etter . Her på Helgeland blir o-skjellet kalt hestskjell eller agnskjell . Det siste fordi det ble brukt til agn under lofotfisket . Det ble hentet opp fra bunnen ved hjelp av en skjellklipe eller en skjellplog . En mann lå bak i en færing med en sjøkikkert og ei skjellklipe , rev skjellet løst fra bunnen og plasserte det i en håv - som ble trukket opp etter hvert .
Når man brukte plog , hadde man behov for to båter . Den ene båten , festet til land , hadde ombord et hjemmelaget "spell ", som plogen ble trukket med gjennom skjellfeltet . Den andre båten styrte plogen med en line den var festet til .

Denne skjellgravingen foregikk om høsten . Skjellet uten skall ble lettsaltet i trebutter , åttinger og kvartel , og solgt til lofotfiskerne . Dette var en gang i tiden en betydelig binæring for heimfiskerne på Helgelandskysten .

O-skjellet holder til på dypere vann enn blåskjellet . Det heter at o-skjell ikke kan overleve på ei fjære som feller tørt . Men at det kan hende nede ved fjæremålet under storfjæra - kan man ikke helt se bort fra . Naturen er mangfoldig . Men de store o-skjellforekomstene finnes fra ca 1m ned til ca 20 m under vann . Disse store feltene av o-skjell ligger nå ubrukt og dessverre forglemt . Tenk hvilken ressurs vi har vel plassert under vann som de fleste ikke vet om !

For å skille mellom blåskjell og o-skjell, må man betrakte dem på nært hold . Det er virvelen ved enden på skjellet - hvor de konsentriske ringene i skallet møtes - , som er avgjørende . Grovt betraktet kan man si at blåskjellet er spissere mot enden enn o-skjellet , og noe mindre . Men begge representerer det ypperste vi har av sjømat .