Den første stasjonen var i prestegården på Rødøya. Da presten Dahl forlot - ble den flytta til handelsmannen i Losvika.

Tilbake

Under her er det opplyst at telefonlinjen i 1893 skulle legges fra Selsøyvik til fiskeværet Støtt i Meløy.  Det ble da arbeidet for å få linjen "lagt i en sving", ifølge beskrivelsen nedenfor, for at også Rødøya skulle få telefonforbindelse.  Næringsmessig var jo Rødøya ikke så viktig før århundreskiftet, så det måtte gode overtalelseevner for å oppnå noe slikt.

Sogneprest Simon Dahl var kommunens ordfører 1889-1896 og la nok grunnlaget for dette. Han ble avløst av Lars Larsen Hoff fra Liltfjorden (Værangfjorden). som etter to år ble erstattet av kirkesanger og folkeskolelærer Rafael Røsok, alle tre sterke personligheter.  I tillegg hadde de kommunes lensmann som også de årene var bosatt på Rødøya.

Hva som skjedd av kommunale begrunnelser og henvendelser - kan herredstyreprotokollen for årene 1893 - 1899 gi et svar på?

I lokalhistorisk årbok nr 3 "RØDØY" er medtatt en artikkel som heter: "Prestegården før århundreskiftet".  Skrevet av prestedatter Aagot Dahl, senere gift Daae.  Hun skriver på side 48 i årboka:

"Rødøen, som var det sentrale punkt i prestegjelder, var alikevel meget isolert, uten telegraf eller telefon, og med dampskibsanløp bare et par ganger i uken.  Et par mil lenger syd, på Selsøyvik, var det telegrafstasjon, og i 1893 ble linjen forlenget til Stødt, 3-4 mil lengere nord. Det var da spørsmål om å få den strukket i en sving ut til Rødøen.  I slike tilfeller måtte kommunene påta seg å holde hus og betjening, når telegrafverket hadde lagt linjer og installert apparater.  Det var ingen lett sak å ordne det, men presen tilbød å påta seg de forpliktelser i 10 år fremover , så fremt han ikke i mellomtiden ble forflyttet.

Herredstyret tok i mot tilbudet, og da stolper var reist og tråden trukket i 1899, ble telefonstasjonen åpnet i skoleværelset på prestegården. Med et slag var utenomverdenen rykket nær.  I prestegården ble presten selv, hans kone og etter tur døtrene som hadde fyldt 15 år, antatt som "telefonistinner", etter at de hadde skrevet under på taushetsforpliktelse.

Allerede i 1901 ble imidlertid Dahl utnevnt til et annet embede, og telefonen havnet hos handelsmannen, som nok hadde hatt den største nytten av forbindelsen".

I 1957 har det vært telefon i 58 år på Rødøya.  Abonentene er rundt prestegården og rundt handelsstedet i Losvika.  Kjøpmann, lege, poståpner, sogneprest, banken, Rødøy kommune og den nye sykestuen har telefon.  Ellers er det bare 4 fiskere blant de som har telefon. Det er Aldor Olsen, Gunnar Høyvåg og Anskar Vinje. Og Konrad Sleipnes som er bosatt over sundet på Havnøy.   

Vi ser her at distriktslegen også hadde sitt egen telefonnr når han var på sykestua.

Distriktslege Runde, Rødøy. ©RLA.

Rødøy (Rødøy).

Hverdager 9-13 ½. 16 ½-19 ½, søn- og helligdager 8-10. Ekstraopringning om dagen 25 øre. 22-7  100 øre. Stasjonen svarer på oprop utenfor tjenestetiden hvis personalet er til stede.

Lossius, M., A/S, kjøbm. (2)

Prestegården (1)

Runde, Paulus, distr.læge (3)

Rødøy Sparebank, kapt. Carson  (4)

Kilde: Opplysninger fra Olaf M. Gylseth Selnes